LETTSTEKTE HÅNDKLÆR ​ I KATMANDU




jeg mener det skjedde


ikke langt unna Bislett


den sommeren


fattern gikk på do


og han gale professoren


ringte hver bidige dag kl 5


og spurte om ikke


klokka var 4 snart


det var det samme året tida


plutselig begynte å gå saktere


når det var dårlig vinterføre


og vanskelige værforhold 


i enden av Bjerregårdsgate


unntatt i en spesiell type medvind 


da kunne den brått gå totally bananas 


og da måtte man passe seg 


så man ikke ble blåst inn i fremtiden


ja jeg husker det nå


det var den samme


sommeren Sofienbergparken


ble herjet av snøstormer


og alle frikerne og hasjrøykerne


måtte evakueres til Slottsparken


på samme dag 


som min mor


måtte innlegges


for hun så svimlende dyp


fra merkelige dimensjoner


i en vanlig suppetallerken


som forsøkte lokke


henne ned til seg


så hun hadde


ikke annet valg


hun knuste


alle tallerkenene


i hele huset


ja og så var det


noe med stjernene


at når de slutter å funkle


er Dommedag nær


påsto han fyren


med det svære teleskopet


som ville at vi ungene


skulle kalle ham


onkel Peder


og som var på en


never ending jakt


etter noe mystisk han kalte


troverdigbility of the world 


og som en gang hadde tilhørt 


en gammel sjelesørger 


som levde alene i villmarken 


og jeg husker


det fancy teltet


han bodde i


verdens kuleste telt


det eneste teltet


på hele jordkloden


som var fullstendig


dommedags-sikkert


og hadde egen utedass


med kløpinne i stedet for dopapir


ikke engang


verdens mest rocka


og rølpete atombomber


greide krølle et eneste ett


av ballehåra til onkel Peder


inne i det teltet


jeg føler meg


så rar plutselig


jeg skal visst gå


og legge meg


eller er det egentlig 


meg